utaset - Det Norske Akademis ordbok

utaset

adjektiv

BØYNINGutasede

flertall

utasede

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[u:´tasət]

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av foreldet utase og ase (seg) ut; se ase

BETYDNING OG BRUK

utslitt

; utmattet

SITATER

han kom her nervespænt og utaset

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 145)
[hundene var] skrubsultne og udasede

(Otto Sverdrup Nyt Land I 338 1903)
[han er] hæs og utaset

(Hans E. Kinck Driftekaren 61 1908)
hestene er utaset

(Johan Bojer Folk ved sjøen 34 1929)
han var helt utaset i pusten. Og hjertet klappet

(Barbra Ring Leken blir liv 54 1937)