Det Norske Akademis Ordbok

utånde

utånde 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ånde
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 ånde, puste ut
SITATER
UTTRYKK
utånde sin sjel
 (etter den gamle forestillingen om at sjelen forlater kroppen som et pust)
poetisk, foreldet
 dø
  • klangfuld blier stemmen, naar [svanen] skal sin sjæl udaande
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 240)
2 
litterært
 trekke sitt siste sukk
; dø
SITATER
  • Jesus ropte høyt og utåndet
     (Mark 15,37)
  • [Eirik] utaandet … i sine brødres armer
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 339 1927)
  • [han satt] paa slæden med sin ven i sine arme, helt til denne udaandede
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 100 1903)
  • like efter at han var blitt bragt inn på sykehuset fra bilen utåndet han
     (Morgenbladet 1933/289/1/3)
  • han rusket svakt i spydskaftet med hendene før han utåndet
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 13 1950)
  • det hadde gått så fort. Hun hadde fått lungebetennelse, og bare noen dager senere hadde hun utåndet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 266 2010)
UTTRYKK
utåndende liv
poetisk, sjelden
 svinnende, døende liv