Det Norske Akademis Ordbok

usvikelig

usvikelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLusvikelig
nøytrum
usvikelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usvi:´k(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av foreldet svikelig; se svik
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, karakter
 som er helt uten svik
; tvers igjennom ærlig og trofast
; pålitelig
SITATER
  • jeg hører Herrens usvigelige røst
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 121 1872)
  • har du [Nora] ikke i sådanne spørgsmål en usvigelig vejleder? Har du ikke religionen?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 171 1879)
  • usvikelig ven og fælle
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 141 1929)
  • en usvikelig karakter
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/37/10/5)
  • Halldis sin usvikelige forbundsfelle
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2 
ubrytelig
; urokkelig
SITATER
  • [hun hadde] givet sig det usvigelige løfte aldrig at glemme ham
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 175 1883)
  • adverbielt
     
    vi vil holde usvigelig sammen
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 115 1872)
  • adverbielt
     
    ved du så usvigelig visst – at denne vejen er den bedste for dig?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 201 1886)
  • adverbielt
     
    de arbeidet usvikelig mot sitt mål
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 160 1986)
  • han har en usvikelig tro på at folk vil forstå [ham]
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • adverbielt
     
    en kvinne med små barn ville usvikelig mene at barna var viktigere enn noen jobb
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • på nyttårsaften var han en usvikelig tilhenger av kitsch
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
3 
ufeilbarlig
; sikker
SITATER
  • hans usvigelige næse begyndte at veire
     (Alexander L. Kielland Fortuna 186 1884)
  • en usvigelig psykologisk sans
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv I 221)
  • middelet skal være usvigeligt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 162 1873)
  • et usvikelig instinkt for ekte galskap
     (Jens Bjørneboe Blåmann 47 1959)
  • finnes det et mer usvikelig tegn på begynnende alderdom enn det å begynne å sysle med frimerker?
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 33 1985)
  • adverbielt
     
    hun husket usvikelig hvilke kort som var gått
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • enhver detektiv med respekt for seg selv [har] en usvikelig nese for når folk lyver
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
4 
som forsterkende adverb
 helt igjennom
; absolutt
SITATER
  • [språket i Tryggve Andersens «Gamle folk» er] af et usvigelig vederheftigt præg
     (Carl Nærup Illustreret norsk Litteraturhistorie 241 1905)
  • [hun synger] usvikelig rent
     (Aftenposten 1938/44/4/7)
  • rett foran ham lå Heddalsvannet, smalt og usvikelig idyllisk
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)