ustadighet - Det Norske Akademis ordbok

ustadighet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av ustadig med suffikset -het

BETYDNING OG BRUK

det å være ustadig

; omskiftelighet

; ubestandighet

EKSEMPEL

SITATER

et folk, som kun tager sin næring af havet, faar formeget af dettes ustadighed

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 24)
verdens ustadighed og falskhed

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 321)
bed ham mindes denne verdens ustadighet

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 187 1915)
i verdens ustadighet var [stjernene] de eneste som gikk sin gang og oppholdt en slags orden

(Jens Bjørneboe Hertug Hans 84 1972)

det å være ustadig

; flyktighet

; manglende utholdenhet (i arbeid, tanke, følelse e.l.)

SITATER

det eneste som Vasari bebreider [Leonardo] var hans ustadighet

(Jens Thiis Leonardo da Vinci 8 1949)
Ludovicos erotiske ustadighet

(Jens Thiis Leonardo da Vinci 239 1949)
menneskesinnet kan hele tiden overraske med sin ustadighet

(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)