BETYDNING OG BRUK
1
som man ikke har forsynt seg av, tatt i bruk e.l.
SITATER
-
urørt hviler bag [gjerdet] ro og fred(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 19)| uforstyrret
-
din sæng står urørt
-
hun satte [glasset] hvergang urørt fra sig igjen
-
likene var urørte av mus og rotter
-
kisten med Bjørns og Aashilds gods var urørt
-
bøkene lå urørte(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 134 2010)| uleste, uåpnede
1.1
om natur
SITATER
-
et solglimt, som springer fra urørte snebræ
-
selv om Norge … har mye urørt natur i forhold til de fleste europeiske land, så har vi ikke lenger noen uendelig villmark å ta av(Dag O. Hessen Natur 237 2008)
-
de siste urørte rester av Galgeberget kan … i dag bare sees mellom St. Halvards gate, Justiskroken og Åkebergveien i form av en liten fjellknaus(Oslo byleksikon (2010) 192)
-
det fineste ved snøen [er] dette urørte hvite(Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
1.2
; uberørt
SITATER
-
[hun lengtet etter å] ha sig selv urørt, intet bortgit, intet oplevet
-
urørt nedentil av mannslemmer
2
(sjelelig, følelsesmessig) upåvirket
; uberørt
SITATER
-
jeg og I går urørt livelsen forbi
-
dit ædle hjerte ei urørt blev ved saa uskrømtet en glædes stemme(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 77)