urørlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være urørlig
; ubevegelighet
SITATER
-
hendes urørlighed var forskrækkelse
-
stivheten og urørligheten i den lille kroppen hans
-
en etter en kom de seg på bena, stive etter en lang natts urørlighet