Det Norske Akademis Ordbok

urtid

urtid 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se ur-; jf. tysk Urzeit
BETYDNING OG BRUK
1 
fjern (ofte mytisk) fortid eller oldtid
; aller eldste tid
SITATER
  • Karnaks skog af sokler som en urtids kæmpeknokler
     (Henrik Ibsen Digte 155 1875)
  • en levning fra urtidens henfarne dage
     (Kristofer Randers Norsk natur 75 1887)
  • vi var sanseløst beruset av å nyte vårt trav. Vi var kentaurer, langt tilbake i urtiden
     (Per Imerslund Hestene står salet 135 1936)
  • opprinnelsen til rytme og melodi fortaper seg i en grå urtid
     (Børre Qvamme Musikk 30 1944)
  • stadfeste urtidens fabel
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 13 1945)
  • i utopienes historie ser vi stadig igjen at troen på en lykkelig urtid gir fremtidshåpet kraft og innhold
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 20 1986)
  • fra verdenstreet lå som frø i muld i urtiden …, har skjebnens makt ligget latent i selve tilværelsens konstitusjon
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 235 1991)
UTTRYKK
Jordens urtid
geologi, sjelden
 eldste, tidligste avsnitt av Jordens utviklingshistorie
; prekambrium
  • Olaf Holtedahl Hvordan landet vårt blev til 46 1931
  • i Jordens urtid, eller i det vi kaller prekambrium, ble forutsetningene lagt for høyere organismer som planter og dyr
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
2 
spøkefullt
 tid, periode som anses for avleggs eller for lengst tilbakelagt
; fjern fortid
SITATER
  • et middelaldrende ektepar som en gang i urtiden hadde vært på kjærestetur til fjordarmen
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • Espen Beranek Holm, som en gang i urtiden sang sin kompromissløse «Dra til Hælvete», ble programleder for klassiske musikktalenter på NRK1
     (A-magasinet 30.09.2016/66 Vetle Lid Larssen)