urolog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; urologen, urologer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
urologen
ubestemt form flertall
urologer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urolå:´g]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin
lege som er spesialist i urologi, læren om nyrene, urinveiene og de mannlige kjønnsorganene
SITATER
-
dr. [NN], en av våre få urologer(Aftenposten 1948/306/2/6)
-
legen hans og en urinveisspesialist, en urolog, antok at blodet i urinen skyldtes en ordinær prostatablødning på grunn av skjøre blodkar(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)