Det Norske Akademis Ordbok

urmaker

urmaker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Uhrmacher; annet ledd -maker
BETYDNING OG BRUK
håndverker som lager eller særlig reparerer og selger ur
SITATER
  • se uhrmageren stille værket i sit uhr
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 287)
  • de sier at det er mennesket som har skapt Gud i sitt billede. Skapningen har laget Gud. Uret har skapt urmakeren
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 17 1957)
  • Rousseau var sønn av en urmaker i Genève
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 371 1994)