Det Norske Akademis Ordbok

ur

Likt stavede oppslagsord
ur 
substantiv
BØYNINGen; uren, urer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uren
ubestemt form flertall
urer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt úr (nøytrum) 'yr, svakt regn', jf. yr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 regnsky (over fjell eller ute i horisonten)