urimelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; urimeligheten, urimeligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
urimeligheten
ubestemt form flertall
urimeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være urimelig
; umulighet
; usannsynlighet
EKSEMPLER
-
en hypoteses urimelighet
-
en fremstillings urimelighet
UTTRYKK
falle på sin egen urimelighet
være umulig, ulogisk eller usannsynlig
-
litteraturkritikere som advarer mot kjedsomhet – det faller på sin egen urimelighet(Elisabeth Botterli et al. Løsningen på Madonna-gåten LBK 2006)
2
det å være urimelig, ufornuftig
; uforstand
SITATER
-
hustruens lange sykelighet og hendes urimelighet
-
[han var] skamfull som en urenslig liten hundevalp over sin egen reaksjon, den skrikende urimeligheten i den
2.1
meningsløst innfall eller påfunn
SITATER
-
vi tar hensyn til dine urimeligheter
-
hvad er dog dette for urimeligheder?
-
hun var saa fin at hun visste ikke hvad for urimeligheter hun skulde finde paa