Det Norske Akademis Ordbok

urea

urea 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ure:´a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin urea, fra fransk urée, til gresk ouron 'urin'; beslektet med urin
BETYDNING OG BRUK
biokjemi
 amid av karbonsyre, et krystallinsk, fargeløst og lett oppløselig stoff som forekommer i urin og i blod
; karbamid
; urinstoff
SITAT
  • en sekk barketter, tilsatt 1.5 kg urea gir førsteklasses humus
     (Glåmdalen 1969/18/2/5)