ure
verb
MODERAT BOKMÅLuret, uret, uring 
preteritum
uret
perfektum partisipp
uret
verbalsubstantiv
uring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`rə]
ETYMOLOGI
avledet av ur
BETYDNING OG BRUK
1
særlig med adverbet ned
dekke med stein
SITATER
-
en behøver bare ure [kjøttet] ned for felefransen [dvs. jerven]
-
så urdet vi kjøttet
-
[han drev] og bar kjøtt for å urde det ned
2
særlig med adverbet opp
legge stein i haug, lag til mur, fundament e.l.
EKSEMPEL
-
ure opp gulv i vedskjulet
SITAT
-
de begyndte at ure op hustomterne sine i bratlændet(Nationen 1922/168/6/2)