Det Norske Akademis Ordbok

uralitt

uralitt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; uralitten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uralitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urali´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av stedsnavnet Ural: etter fjellkjeden i Russland hvor mineralet ble oppdaget
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 grønt, fibrig eller nålformet aggregat av aktinolitt eller hornblende