Det Norske Akademis Ordbok

uplikt

uplikt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av plikt
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
UTTRYKK
til uplikt
mer enn man er pliktig til
; mer enn rimelig, fornuftig
; til overmål
  • gjæstfriheden er saa stor, at den undertiden endog drives til upligt
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 119 1865)
  • dette moment har den belgiske landsorganisasjon benyttet seg av nesten til uplikt
     (Aftenposten 1949/357/3/1)