Det Norske Akademis Ordbok

upersonlighet

upersonlighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; upersonligheten, upersonligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
upersonligheten
ubestemt form flertall
upersonligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av upersonlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være upersonlig
; mangel på personlig preg eller karakter
SITATER
  • all denne upersonlighet som bare kunde lystre parolen
     (Gabriel Scott Sommeren 218 1941)
  • upersonlighet preger … fremstillingen av krigshandlingene
     (Trygve Width Eventyrlyst 188 1944)
  • [ansiktet] fikk et uttrykk av høflig upersonlighet, en påtatt yrkesmaske
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
2 
sjelden
 menneske som mangler personlig, individuelt preg
SITATER
  • [de var] lutter upersonligheder allesammen
     (Jonas Lie Niobe 37 1893)
  • Kilian var i de sidste maaneder rent automatisk forvandlet til en taaget, dekorativ upersonlighet
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 38 1925)