Det Norske Akademis Ordbok

uordentlig

uordentlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`årntli], [uå´rntli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av ordentlig
BETYDNING OG BRUK
1 
som viser, har preg av, skyldes uorden
; uregelmessig (i plassering, oppstilling, rekkefølge e.l.)
; rotete
EKSEMPEL
  • uordentlig forretningsførsel
SITATER
  • uordentlig bogførsel
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 20 1882)
  • husene laa uordentlig paa den lille haugen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 219 1927)
  • en gang knep jeg Helene i å «rydde» i jaktskapet mitt. Det ser så uordentlig ut, mumlet hun
     (Finn Carling Gjenskinn 61 1994)
2 
om person, påkledning, utseende
 skjødesløs
; sjuskete
; ustelt
EKSEMPEL
  • være uordentlig og sjuskete
SITATER
  • Sigurd kommer fuldt påklædt, men uordentlig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 63)
  • nei, hvor uordentlig De ser ut da, Billing
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 152)
  • en skjorte eller genser som er stukket uordentlig ned i buksen
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
3 
mest litterært, om liv, opptreden
 tøylesløs
; umoralsk
; utsvevende
EKSEMPEL
  • et uordentlig liv
SITAT
  • Sophie Lee spurte … på hvilken måte denne Torgeir Berget hadde vært uordentlig
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)