Det Norske Akademis Ordbok

uoppfordret

uoppfordret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuoppfordrede
flertall
uoppfordrede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av oppfordre
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke er oppfordret (til noe)
; ubedt
; uspurt
SITATER
  • [han] satte sig uopfordret
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 99)
  • uoppfordret hadde [leirsjefen] tilbudt sin assistanse ved å emigrere vitnet og vitnets familie til et ikke navngitt, nøytralt naboland
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 203 1952)
2 
jus, administrasjon
 ukrevd
SITAT
  • lønnsoppgaver skal for fremtiden – første gang for inntektsåret 1951 – sendes uoppfordret. Plikten til uoppfordret å sende oppgaver påhviler alle … som i 1951 har utbetalt lønn eller godtgjørelse
     (Telemark Arbeiderblad 07.01.1952/5/2)