Det Norske Akademis Ordbok

uspurt

uspurt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuspurt
nøytrum
uspurt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av spørre
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke spurt (om mening, samtykke e.l.)
SITAT
  • [disse to] var blit git sammen av sine fædre, næsten uspurt
     (Sigrid Undset Husfrue 365 1921)
2 
ikke spurt eller anmodet (om noe)
; uoppfordret
SITATER