uoppdragenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uoppdragenheten, uoppdragenheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uoppdragenheten
ubestemt form flertall
uoppdragenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uoppdragen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være uoppdragen
; uhøflighet
SITATER
-
den smule lyst [hos hesten] til at slaa over i gallop var bare uopdragenhed
-
der var næsten som et helt system af uopdragenhed i hende
2
adferd, handling, ytring som viser mangel på oppdragelse
SITAT
-
[ungjentenes] uopdragenheder