uomstøtelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uomstøteligheten, uomstøteligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uomstøteligheten
ubestemt form flertall
uomstøteligheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uåmstø:´t(ə)lihet]
ETYMOLOGI
avledet av uomstøtelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å være uomstøtelig
; ubestridelighet
2
sjelden
noe (en påstand, tanke, kjensgjerning e.l.) som er uomstøtelig,
ubestridelig
SITAT
-
[det overvelder] mig som en uomstødelighed