Det Norske Akademis Ordbok

uomstøtelig

uomstøtelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuomstøtelig
nøytrum
uomstøtelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uåmstø:´t(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av omstøte; jf. prefikset u- og suffikst -lig
BETYDNING OG BRUK
litterært, især om argument, påstand
 som ikke lar seg omstøte, gjendrive
; ugjendrivelig
SITATER
  • uomstødelige grunde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 32 1873)
  • en uomstødelig kendsgærning
     (Nils Kjær Essays 100 1895)
  • kirken [krever] uomstøtelige beviser for de høiere makters indgripen før de anerkjender et under
     (A-magasinet 06.10.1927/13)
  • spøkelsesflyenes eksistens uomstøtelig fastslått
     (Tidens Tegn 1934/99/1/1–2)
  • Helena eier nu de uomstøtelige beviser for at hun også i gagnet er Bertrams hustru
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 148 1939)
  • være en uomstøtelig festning for humanitet, for menneskeverdighet og for rettsbevissthet
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 185 1957)
  • paranoia er et univers av kombinasjoner, den ene villere enn den andre, og samtlige med den absolutte uomstøtelige sannsynlighet over seg
     (Axel Barre Alle elsket enken 9 1970)