uomstøtt adjektiv FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av omstøte BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden som ikke lar seg omstøte, gjendrive ; ugjendrivelig ; uomstøtelig SITAT uomstødte axiomer (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 539)