Det Norske Akademis Ordbok

unåde

unåde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av nåde
BETYDNING OG BRUK
1 
(høyere makts, makthavers) vrede, mishag, uvilje (overfor undersått, underordnet person)
SITATER
  • Guds unaade
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 251)
  • [jeg vet at jeg] får eders [kong Eystejns] fulde unåde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 123)
  • kronprinsen gir Richter avskjed i høyeste unåde
     (Samtiden 1952/331)
     | jf. avskjed i nåde
  • han [kunne ikke] fri seg fra å tenke tanker som i sin ytterste konsekvens kunne brakt Herrens unåde over ham
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
UTTRYKK
være/komme/falle i unåde
bli utsatt for (makthavers) vrede, uvilje
; få, ha noen imot seg
  • jeg [fyrst Julian] er i både kejserens og hele hoffets unåde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 107 1873)
  • Marcussen havde været i unaade en stund
     (Alexander L. Kielland Fortuna 272 1884)
  • – Jeg er kommet i unåde hos damene på Grand, og mitt liv er en katastrofe
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • Lorenzo hadde minnet henne på at hele slekter kunne bli landsforvist hvis et av medlemmene falt i unåde
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
på nåde og unåde
se nåde
2 
det å være eller bli rammet av makthavers mishag, misnøye (med påfølgende avskjed, degradering e.l.)
SITAT
  • historien om generalens «unåde», afsked o. s. v.
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 505)