Det Norske Akademis Ordbok

unnlive

unnlive 
verb
Informasjon
BØYNINGunnlivet, unnlivet, unnliving, unnlivning
preteritum
unnlivet
perfektum partisipp
unnlivet
verbalsubstantiv
unnliving, unnlivning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk entlīven, tilsvarer tysk entleiben; jf. prefikset unn-
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 ta livet av
; drepe
SITATER
  • [jeg skulle] ønske at faa undlivet [den gamle tiuren] for at faa en ende paa dette kaklespil
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 83 1879)
  • hun truet med at undlive sig selv
     (Sigrid Undset Kransen 288 1920)
  • undlive en rotte
     (Ejlert Bjerke Fantaster 91 1925)