unnfallenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av unnfallende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være unnfallende
; (altfor stor) føyelighet, ettergivenhet
SITATER
-
du vil trekke mig ned … til unnfallenheten, til oppgivelsen og nederlaget
-
utviklingslæren leder til unnfallenhet når det gjelder å arbeide på oss selv for å forbedre oss, mener Nietzsche
-
jeg skammer meg over egen unnfallenhet(Helene Uri Hvem sa hva? 121 2018)