unnfallende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
presens partisipp av foreldet unnfalle 'falle fra, svikte', trolig etter middelnedertysk entvallen; jf. prefikset unn-
BETYDNING OG BRUK
svak, ettergivende (overfor press, trusler)
SITATER
-
ubestemt og unnfallende(Verdens Gang 1951/290/7/3)
-
vanligvis fikk hun satt sin vilje igjennom, mens den drikkfeldige og unnfallende faren puslet med sitt i tilstøtende rom