Det Norske Akademis Ordbok

unnagjøre

unnagjøre 
verb
BETYDNING OG BRUK
især i perfektum partisipp
 få ferdig
; få besørget
; gjøre unna
SITATER
  • når slukningsarbeidet er undagjort, må båten … losses helt
     (Aftenposten 1929/206/2/6)
  • han overlater ikke bare til hendene sine å unnagjøre konserten
     (Dagbladet 1938/237/5/6)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    her stormer norske fallskjermjegere fram etter vel unnagjort landing
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 744 1947)
     | i billedtekst
  • han skulle vende hjem når lærerskolen var unnagjort
     (Ingrid Bjerkås Mitt kall 131 1966)
  • hun kom hjem uten overskudd, unnagjorde vask og stell, og spiste i dypeste taushet
     (Ketil Bjørnstad Landet på andre siden 192 1979)
  • dermed var formalitetene unnagjort
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 227 1992)
UTTRYKK
få/ha noe unnagjort
få, ha noe ferdig
  • de vilde og skulde ha melkingen undagjort, før skuten var paa havnen
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 38 1915)
  • [de] slet for at faa slaattonnen unnagjort
     (Sigrid Undset Kransen 321 1920)
  • [du må ikke gå] inn til dem, før du får undagjort ærendet ditt
     (Regine Normann Nye eventyr 8 1926)
  • vi legger spisetiden slik at vi skal ha det meste unnagjort til den tid
     (Sylvi Rypdal På fremmed jord 66 1949)
det er godt med/for alt som er unnagjort
ordtak