unitarisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; unitarismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unitarismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unitari´smə]
BETYDNING OG BRUK
religion
trossamfunn som springer ut av kristendommen, men som
forkaster sentrale kristne dogmer, som treenighetslæren og forestillingen
om Jesu guddommelighet og stedfortredende soning
; unitarenes lære, tro
; unitarisk retning, bevegelse
SITATER
-
enkelte forlot [grundtvigianismen] helt og slog over i religiøst fritænkeri (Bjørnson) eller i unitarisme (Kristofer Janson)
-
de første frikirker ble dannet på 1500-tallet under sluttfasen av reformasjonen og ble drevet fram av anabaptistene, som sammen med unitarisme var den mest radikale bevegelsen under reformasjonen(Haugesunds Avis 04.02.2012/del 3/5)