unitar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; unitaren, unitarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unitaren
ubestemt form flertall
unitarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unita:´r]
ETYMOLOGI
fra nylatin unitarius; avledet av latin unitas 'enhet'
BETYDNING OG BRUK
religion
tilhenger av unitarisme