Det Norske Akademis Ordbok

unitarier

unitarier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; unitarieren, unitariere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unitarieren
ubestemt form flertall
unitariere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[unita:´riər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Unitarier, etter nylatin unitarius; se unitar
BETYDNING OG BRUK
religion
 unitar