Det Norske Akademis Ordbok

undulator

undulator 
substantiv
BØYNINGen; undulatoren, undulatorer
UTTALE[undula:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk undulator 'bølgeformer', avledet av undulate, til latin *undulare; se undulere; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon, om tidligere forhold
 mottagerapparat for telegrafi som gjengir morsetegnene som slangeskrift