Det Norske Akademis Ordbok

undrer

undrer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; undreren, undrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
undreren
ubestemt form flertall
undrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ndrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av undre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 person som stadig lever i undring (over livet, tilværelsen, verden)
SITAT
  • Obstfelder – teknikeren og vitenskapsmannen som åpenbarte seg som undreren i sin poesi
     (Dagbladet 1951/241/5/1)