undren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ndr(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til undre
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å undres
; undring
SITATER
-
vi med undren mod [fienden] hasted, thi han var vor bror
-
grækere og romere taler om deres [Aleksanders og Cæsars] ry med kold undren
-
mennene stirret med undren på hinannen
2
foreldet, sjelden
undrende lengsel, higen
SITAT
-
jomfruens undren mod det hemmelige