Det Norske Akademis Ordbok

undertone

undertone 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
musikk
 subjektivt oppfattet (tenkt) tone med et svingetall lik differensen mellom to samtidig klingende toner
1.1 
tone (lavere, dypere, inderligere enn hovedtonen eller hovedklangen) som klinger svakt, dempet sammen med eller under de andre tonene
SITATER
overført
 (undertrykt, avslørende) tone, underklang som høres, fornemmes (svakt) i utsagn, fortelling, fremstilling
 | jf. overtone
EKSEMPEL
  • en ironisk undertone
SITATER
  • en rar undertone [i spørsmålet]
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 51 1915)
  • en undertone av humor
     (Aftenposten 1933/125/4/2)
  • det [skal] klinge med en liten vemodig undertone [i samspillet]
     (Dagbladet 1939/191/3/5)
  • scenen mellom fru Tygesen og Henning utspilte seg med en undertone av forlokkende flørt
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • stemmen har en undertone av bitterhet
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2.1 
muntlig, handel
 (skjult, utydelig) stemning, tendens
SITAT
  • ny nedgang i omsetningen. Men litt fastere undertone
     (Morgenbladet 1938/157/7/2)