Det Norske Akademis Ordbok

undertøy

undertøy 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd under-
BETYDNING OG BRUK
tøy, klær av lettere, tynnere slag som bæres innerst på kroppen
 | jf. underbukse, undertrøye, underkjole
SITATER
  • et sæt undertøj
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 51 1892)
  • [dukken hadde] undertøj, syd som til en voksen med kniplinger og broderier
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 302)
  • få fatt i no undertøi og stivetøi
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 31 1912)
  • jeg trekker ut skuffer med undertøyet hennes, ordnet i rekker
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • så kom hun inn i rommet, i bare undertøyet
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)