Det Norske Akademis Ordbok

undersøker

undersøker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; undersøkeren, undersøkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
undersøkeren
ubestemt form flertall
undersøkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ərsøkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av undersøke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som undersøker, gransker noe
 | jf. gransker
SITATER
  • hans natur er i første række undersøkerens, dernæst lederens
     (Erik Lie Arne Garborg 123 1914)
  • vi er blitt en slekt av undersøkere, borere, detektiver, forskere
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 154)
  • den såkalte «to-finger-testen», noe som betyr at undersøkeren stikker to fingre inn i skjeden og kommer med en uttalelse om skjedens tranghet
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Den nye Gleden med skjeden 29 2023)
UTTRYKK
kongelig undersøker
om danske forhold
 politiker som utpekes til å lede forhandlingene om ny regjeringsdannelse etter valg til Folketinget (det danske parlamentet)
  • det er folketingets formann som er blitt overdratt oppgaven som «kongelig undersøker» av regjeringsmulighetene
     (Sørlandet 30.01.1975/14)