gransker
substantiv
UTTALE[gra`nskər]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, bortsett fra som annetledd
i sammensetninger
person som driver vitenskapelige undersøkelser
; forsker
| jf. slektsgransker, navnegransker
SITATER
-
de nyere granskeres større arbeider(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 338)
-
de evige dybder, der forskjellen mellom godt og enda bedre må overlates til kjøligere granskere