gransker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; granskeren, granskere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
granskeren
ubestemt form flertall
granskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra`nskər]
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, bortsett fra som annetledd
i sammensetninger
person som driver vitenskapelige undersøkelser
; forsker
| jf. slektsgransker, navnegransker
SITATER
-
de nyere granskeres større arbeider(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 338)
-
de evige dybder, der forskjellen mellom godt og enda bedre må overlates til kjøligere granskere