Det Norske Akademis Ordbok

gransker

gransker 
substantiv
BØYNINGen; granskeren, granskere
UTTALE[gra`nskər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av granske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, bortsett fra som annetledd i sammensetninger
 person som driver vitenskapelige undersøkelser
; forsker
SITATER
  • de nyere granskeres større arbeider
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 338)
  • de evige dybder, der forskjellen mellom godt og enda bedre må overlates til kjøligere granskere
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 63 1949)