Det Norske Akademis Ordbok

undersetsig

undersetsig 
adjektiv
UTTALE[u`n:ərsetsi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk untersetzig, avledet av untersetzen 'understøtte, forsterke'; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
om person, kroppsbygning
 kortvokst og kraftig
SITATER
  • en lavstammet, undersætsig mand
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 190)
  • [bygdens] mørke og undersætsige befolkning
     (Jonas Lie Gaa paa! 11 1882)
  • det undersætsige legeme hadde myk styrke
     (Peter Egge Lænken 29 1908)
  • herr Munan var undersætsig
     (Sigrid Undset Kransen 302 1920)
  • Collette … var en undersetsig, tykkfallen kvinne med et hode som virket altfor stort for kroppen
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 133 1951)
  • penere var hun ikke blitt med årene. Like firskårent undersetsig. Det så ut som hun ikke eide hals
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 80 1991)
om ting eller form
 liten, men tykk, kraftig
SITATER