underrettsprokurator

substantiv

BØYNINGen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

jus, om eldre forhold

prokurator (advokat) som (bare) kan prosedere i en underrett

SITATER

[Hans Gudes] far var underretsprokurator og senere skattefoged i Kristiania

(Jens Thiis Norske malere og billedhuggere I 143–144 1904)
avslappet hjemmehygge ved moderatørlampen i 1860-årene. Underrettsprokurator Caspar Bjerck iført bekvemme inneklær

(Anne Kjellberg et al. Strikking i Norge 98 1987)

| i billedtekst

; jf. moderatørlampe