underlighet
substantiv
BØYNINGen; underligheten, underligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underligheten
ubestemt form flertall
underligheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å være underlig
SITATER
-
[han var] sælsomt besnæret af hendes underlighed
-
saa begynte folk at tale om, at han var bleven underlig … og at underligheden nok laa til slægten
2
noe som er underlig
; underlig trekk, særegenhet, påfunn e.l.
SITATER
-
han er med sine underligheder i alle stykker for brav til at gøre nar af
-
på skolen lærte ungdommene underligheter om økologi og miljøvern