Det Norske Akademis Ordbok

underfundighet

underfundighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; underfundigheten, underfundigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underfundigheten
ubestemt form flertall
underfundigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av underfundig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være underfundig
; snedighet
; sluhet
; list
SITAT
  • [han] var godtroende og umistænksom som et barn likeoverfor verdens underfundighed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 72 1907)
1.1 
underfundig, listig, mystisk påfunn, handling, tanke e.l.
SITATER
  • I og Jere frænder pønsede paa underfundighed og list
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 149)
  • jeg skal vel komme tilbunds i disse underfundigheder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 453 1873)
  • [hans] sterke personlighet dannet et sikkert brystvern mot alskens underfundighet
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 140 1927)
2 
det å være underfundig
; skjelmskhet
2.1 
underfundig, skjelmsk påfunn, innfall (i stil, fremstilling e.l.)
SITAT
  • [i showet] blir det lystige og alvorlige betraktninger rundt livets underfundigheter
     (Smaalenenes Avis 10.12.2013/15)