underdrivelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; underdrivelsen, underdrivelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
underdrivelsen
ubestemt form flertall
underdrivelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til underdrive, avledet med suffikset -else; dannet
etter mønster av overdrivelse; jf. understatement
BETYDNING OG BRUK
1
det å underdrive(s)
SITAT
-
sagaens bruk av «understatement», dvs. dens språklige «underdrivelse», den bevisste bruken av forminskende uttrykk(Willy Dahl Stil og struktur (1969) 20)
2
utsagn, uttrykk, fremstilling som reduserer, bagatelliserer
betydningen, rekkevidden, graden av noe
SITATER
-
jeg hadde ennå nattevaktens ord om at Kjell Bjarne var «litt treg» friskt i minnet. Skjulte det seg bak denne uttalelsen en betydelig underdrivelse?(Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 197)
-
å si at jeg ble overraska vil være en sterk underdrivelse. Jeg mista nesten både munn og mæle