Det Norske Akademis Ordbok

umulighet

umulighet 
substantiv
BØYNINGen; umuligheten, umuligheter
ETYMOLOGI
avledet av umulig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være umulig, ugjørlig
SITATER
  • jeg skød mig ind under umuligheden af at finde en lejlighed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 212 1873)
  • det hele knyttede sig sammen … til en umulighedens ring, hvori enhver udvei var stængt
     (Jonas Lie Den Fremsynte 88 1873)
1.1 
noe som er umulig, ugjørlig, utenkelig
; noe som ikke kan la seg gjennomføre
SITATER
  • kræv det nærmeste imod umuligheder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 207)
  • De mener at jeg forlanger umuligheder?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 66 1877)
  • alt det, som har stået for mig som den store dejlige umulighed
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 190 1888)
     | noe som aldri kunne bli virkelighet
  • en «dramatisk idyl» [er] igrunden en dramatisk umulighed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 230)
  • fra nu af er krig mellem Nordens nationer en umulighed
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 381 1896)
     | uttalt av kong Oscar I (1856)
  • den logiske umuligheten verket som en byll i hodet
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
  • samroingen ble til slutt en umulighet å gjennomføre
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
2 
person som virker umulig, uforbederlig, håpløs
SITATER
  • [det ville] reducere mig til en umulighed som forretningsmand
     (Jonas Lie Faste Forland 23 1899)
  • hun er og blir et kjon og en umulighet
     (Gisken Wildenvey Andrine 162 1929)