Det Norske Akademis Ordbok

umenneske

umenneske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`menəskə], [u:`menskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av menneske
BETYDNING OG BRUK
grusom, brutal, ondsinnet person
 | jf. udyr
SITATER
  • du er det skræmmeligste umenneske!
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 243 1922)
  • o, det umenneske, der har skrevet denne bog! Han har røvet mig min sindsro
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 398)
  • hold op med guldporten, dit umenneske!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 140)
     | hold opp med å snakke om gullporten
  • umennesket derude jublet i sit stille sind. Nu følte han sig nær maalet
  • Inger var intet umenneske, hun vedblev at ha stor omhu for sine andre børn
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 159 1917)
  • det vilde bli en stor og frydefuld stund at se lensmanden lægge haandjernene paa umennesket
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 48 1920)
  • i høst hadde umenneskene kommet ned til en rydningsgaard
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 189 1927)
     | om illgjerningsmenn