ulviking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ulvikingen, ulvikinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ulvikingen
ubestemt form flertall
ulvikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`lvikiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ulvik med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ulvik i Vestland fylke
(Hordaland)
; ulvikje