Det Norske Akademis Ordbok

ultimativ

ultimativ 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLultimativt
nøytrum
ultimativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u´ltimativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ultimatum med suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
som har karakter av eller inneholder et ultimatum
SITATER
  • nye lønsfordringer av ultimativ karakter
     (Morgenbladet 1922/199/2/3)
  • ultimative krav
     (Arbeiderbladet 1939/262/14/2)
  • 8. juni i 1945 begynte forhandlingene, og DNAs folk kjørte straks ut med ultimative krav: …
     (Martin Gunnar Knutsen Mot strømmen 20 1983)