Det Norske Akademis Ordbok

ulk

ulk 
substantiv
BØYNINGen; ulken, ulker
UTTALE[ulk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nedertysk ulk 'padde'; i denne betydningen trolig opprinnelig et slangpreget, nedsettende ord
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 ulke
 | jf. marulke
SITAT
2 
(barket, herdet) sjømann, preget av mange års liv til sjøs
 | jf. sjøulk
SITATER