Det Norske Akademis Ordbok

ulegemlig

ulegemlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av legemlig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som ikke har eller er bundet til et legeme
; som ikke hører til den materielle eller sanselige verden
; immateriell
; åndelig
; åndig
 | jf. usanselig, eterisk
SITATER
  • [himlens] ulegemlige kræfter, som af præsterne iklædes kjød og kaldes folkets guder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 271)
  • Lydia: «Du elsker mig bare i din musik.» – Langfred: «Ulegemlig?»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 276)
  • idealistene, de ulegemlige, de stolte og blodkrevende, har [ingen medfølelse]
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 22 1928)
  • den ulegemlige klang som er guttekorenes beste eie
     (Dagbladet 1931/288/5/7)
  • englene [er] i følge Thomas … ulegemlige, fornuftsbegavede vesener
     (Knut Erik Tranøy Thomas av Aquino som moralfilosof 43 1957)