fullkommen - Det Norske Akademis ordbok

fullkommen

adjektiv

BØYNINGfullkomment, fullkomne

UTTALE[fu`l:-]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

perfektum partisipp av fullkomme

BETYDNING OG BRUK

1

litterært

som ikke mangler noe

; fullstendig

EKSEMPEL

han var brorens fullkomne motsetning

SITATER

det [er] faldet mig ind, at [Grimms eventyr] have en fuldkomnere afrundethed, end de, da de strømmede fra folkets mund i Grimmernes pen, kunde have

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 156 (1838) Jørgen Moe)
intet [bord] var smalere end en fuldkommen alen

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 21 1858)
[barnet hadde] hænder og føtter med fuldkomne fingre og tær paa

(Sigrid Undset Husfrue 93 1921)

1.1

som adverb

fullt ut

; ubetinget

; helt

SITATER

nu er jeg fuldkommen frisk

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 242)
hendes mand delte fuldkommen hendes smag i saa maade

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 15 1882)
[han levde] fullkomment i skjul på Notodden

(Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
et fullkomment uakseptabelt postulat

(Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)

2

uten feil eller mangler

; som man ikke kan tenke seg bedre eller fullstendigere

EKSEMPEL

et fullkomment kunstverk

SITATER

den som vil naa det fuldkomne og uforgjængelige, maa vite at seire i kampen med et gjenstridig stof

(Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 19 1923)
finnes det blant litterære falsknerier også det som kriminalforfatterne kaller «den fullkomne forbrytelse»?

(Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 170 1942)
takket være [Børre] Knudsen må elendigheten [i det norske samfunn] nå sies å være fullkommen

(Niels Chr. Geelmuyden En prest og en plage 10 1988)
han var sikkert ikke fullkommen, denne mannen

(Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)

2.1

litterært

moralsk feilfri

SITAT

vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen

(Matt 5,48)

Sitér denne ordartikkelen